Da pandemien var et faktum, fikk det umiddelbare konsekvenser for norsk dagligvarehandel. Det var tilløp til panikk, og alt fra hermetikk til gjær og toalettpapir forsvant ut av hyllene på rekordtid i dagene rundt 12. mars. Heldigvis klarte vi i løpet av kort tid å trygge norske forbrukere. Siden har det vært tillit til at det er trygt å handle i butikkene og at det er nok varer så lenge folk handler som normalt. Men selv om vareflyten har vært god og verdikjeden for mat har fungert hele veien, har handlemønster og hva vi kjøper endret seg i kjølvannet av pandemiutbruddet.
Flere storhandler
Jo mer akutt smittetrykket har vært, desto færre ganger går nordmenn i butikken. I perioden etter 12. mars gikk antall handler i butikk per kunde ned fra fire–fem ganger i uken til to. I perioder med lavere smittetrykk og et hverdagsliv mer lik «normalen», går antall handler tilbake til slik det var før pandemien. Hver enkelt kunde handler mer når de handler, og det bidrar til fjorårets omsetningsvekst i våre butikker på rundt 17 prosent.
Vi lager mer mat fra bunnen og vi kjøper mer «grensehandelsvarer»
Når de aller fleste måltidene inntas hjemme og mange har fått mer tid enn før, gir det seg naturlig nok utslag i mer tid brukt på matlaging. Vi har sett en stor vekst i salg av mel og gjær fordi folk baker mer, og vi selger mer av råvarer som brukes for å lage middagen selv fra grunnen. Salget av rent kjøtt har også økt betydelig. Det betyr ikke nødvendigvis at forbruket har økt tilsvarende, siden mye av dette nok kommer som erstatning for varer man tidligere kjøpte for eksempel i Sverige eller spiste ute på restaurant. Omsetningsveksten i våre butikker har vært drevet av kategoriene kioskvarer, rent kjøtt, drikkevarer og tørrvarer.
Positiv vekst også for frukt, grønt, fisk og andre sunne produkter
Omsetningsveksten innen kjøtt og drikkevarer har ikke skjedd på bekostning av sunnere varer. Generelt har vi kjøpt mer av alt, og det er ingenting i tallene som tyder på at vi for eksempel spiser mindre frukt og grønt enn før.
Det store spørsmålet blir om forbruksvanene og handlemønsteret vårt endres varig som følge av pandemien. Det er det foreløpig for tidlig å si noe om.
En undersøkelse utført av Kantar i januar 2021 viser at flere spiser mer usunt under pandemien. Andelen er størst blant de under 30 år, hvor 25 prosent svarer at de spiser mer usunt. Forbrukeforskere mener dette har sin naturlige forklaring i mer hjemmeliv og stillesitting, og at vi vil gå tilbake til tidligere vaner når livet vender tilbake til normalen. Seniorforsker Annechen Bahr Bugge ved OsloMet håper imidlertid at vi tar med oss noen erfaringer fra pandemien og i større grad verdsetter maten og den gode tilgangen vi har på den. Hun mener også at vi vil sitte igjen med en større respekt for alle som jobber med mat – fra bonde til butikkmedarbeider.
Relaterte saker
- Én av tre unge voksne har gått opp i vekt under pandemien. Les saken her.
- Deli de luca har åpnet et rendyrket vegan- og vegetarkonsept, Veggie de Luca, i Oslo. Les saken her.
- I 2020 blåste MENY nytt liv i fisketirsdagen. Les saken her.
- Kontrastens år for Joker; Noen av de som led store tap på grunn av hytteforbudet, sikter nå mot rekordomsetning fordi alle ferierer i Norge. Les saken her.