Avfall og kildesortering

Avfall og kildesortering

NorgesGruppen har som mål at 85 prosent av avfallet fra våre butikker skal kildesorteres, og at størst mulig andel av avfallet skal benyttes som ressurser i et kretsløp.

I 2005 ble vårt sorteringssystem KING (Kildesortering i NorgesGruppen) introdusert. Det sørger for at våre butikker sorterer avfallet sitt i opptil 15 fraksjoner, som eksempel «Papp, kartong og papir», «Glass og metall», «Treverk», «Plastposer», og så videre. I 2019 gjorde dette systemet at NorgesGruppen oppnådde en sorteringsgrad på 81 prosent.

ASKO-bilene som ellers ville returnert tomme tar med seg kildesorterte fraksjoner tilbake fra butikkene. I tillegg til å øke vår egen transporteffektivitet, fører denne ordningen også til at utslipp fra lokale renovasjonsbiler reduseres. ASKO-bilene tar med seg avfallet til miljøstasjoner på sine sentrallagre, der avfall kvalitetssjekkes og sorteres for så å bli sendt til gjenvinning.

Kildesortering i distribusjonsleddet
Vi ønsker å sikre at verdikjeden vår utnytter avfall som en verdifull ressurs med mest mulig bruk av resirkulerte materialer og ombruk. Etter at ASKO tar med seg avfall fra butikkene er målet å sikre at dette avfallet blir benyttet høyest opp i avfallshierarkiet.
NorgesGruppen har som mål å håndtere matavfall så høyt som mulig i matavfallshierarkiet (se også rammen) for å sikre at det benyttes stadig bedre. Første nivå i dette hierarkiet handler om at mest mulig av den maten som produseres skal spises. Videre er målet at mest mulig avfall benyttes som verdifull ressurs for dyrefôr, biodrivstoff og kompost, og at minst mulig skal gå til forbrenning.

Du kan lese mer om hvordan ASKO jobber med avfall og kildesortering her.

Hierarkiet for matavfall

NorgesGruppens mål er at maten vi selger skal benyttes så høyt som mulig i matavfallshierarkiet. Det betyr at mest mulig mat skal gå til mennesker.


Nivå 1: Mat til forbruk – «Spise all maten som blir produsert»


Matavfall hos forbruker er det området som har størst potensial for å sikre at mest mulig mat spises. Vi kan ta ansvar også på dette området gjennom målrettede tiltak. Noen eksempler:

  • Datomerking som bidrar til at spisbar mat blir kjøpt og spist
  • Nedprising av matvarer som nærmer seg datomerking
  • Emballasje som sikrer holdbarhet
  • Mindre brød
  • Markedsføring som ikke stimulerer til overforbruk
  • Forebygging av svinn i alle ledd, bedre prognoser og riktigere innkjøp


Nivå 2: Mat til donasjon– «Spisbar mat som ikke blir solgt»


Matsentraler og andre veldedige formål


Nivå 3: Mat til dyrefor


Lovpålagt sortering av matavfall som sikrer effektiv bruk og håndtering lengst opp i hierarkiet (Miljødirektoratet p.t.). Det vil si å sortere ut maten fra annet avfall, og er en forutsetning for å utnytte mest mulig på nivåene 3 og 4.

  • Brød til dyrefor
  • Frukt og grønt i noe utstrekning


Nivå 4: Matavfall til gjenvinning

  • Minimere klimagassutslippene
  • Høy sorteringsgrad av alt matavfall
  • Hygienisk returlogistikk (KING)
  • Støtte/og etablering av biogassanlegg
  • Biogassproduksjon – biogass som fornybart drivstoff
  • Biorester til gjødsel
  • Kompostering


Nivå 5: Restavfall – matavfall til forbrenning. Mål: ikke noe på dette nivået.

  • Ingen forbrenning eller deponering av matavfall