Alle vet at fisk er sunt, likevel spiser vi langt mindre enn vi bør. Hvorfor er det så vanskelig å velge fisk?
– Fisken lukter hav, det skinner i skinnet og den hopper nesten i disken, sier Ingvill Moen Sporsheim, ferskvaresjef på MENY Fosnavåg mens hun ordner fiskedisken der dagens fangst ligger på rekke og rad, dandert med tips om tilberedningsmetoder og tilbehør. – Når vi viser frem hele måltidet, med forslag til tilbehør, da går det fort hundre kilo fisk.
Fosnavåg er en liten kystperle bare en kort båttur fra Stadthavet, og her ligger MENY-butikken fint til med utsikt mot havet og Rundefjellet. Butikken er én av få som er godkjent som fiskemottak og kan handle rett fra sjarken, som legger til ved brygga utenfor. Rett og slett kortreist sunnhet.
Fra vekst til stagnasjon
I hundrevis – for ikke å si tusenvis – av år har fisk og sjømat vært en viktig næringskilde for oss her oppe i nord. Men fakta er at vi kun spiser fisk og sjømat til middag 1,4 ganger i uka – mens vi av alle sunne hensyn burde hatt sjømat på bordet to-tre ganger.
– De tre viktigste hindrene for å øke konsumet av fisk er at kundene syns det er dyrt, de syns det er krevende å tilberede og noen syns ikke fisk smaker godt. Alt dette kan vi gjøre noe med, men det krever alt fra bedre rammebetingelser til satsing på bearbeidede produkter som faller i smak hos flere.
Camilla Moe har jobbet med fisk i hele sitt yrkesaktive liv, og som kategorisjef i NorgesGruppen ivrer hun for at vi skal spise mer fisk og sjømat. Ettersom hun sitter godt plassert midt i dagligvarebransjen ser hun også tydelig at sjøens gleder i for liten grad settes på spisebordet.– Forbruket av fisk og sjømat har holdt seg stabilt de siste fem-seks årene, mens vi opplevde en sterk vekst i fiskekonsum fra 2011 til 2018. Veksten skyldtes i stor grad lanseringen av flere bearbeidede varianter av fisk og sjømat, som for eksempel lakseporsjoner, fiskeburgere, fiskekaker og panerte produkter. Fra å måtte kjøpe hele stykker i fiskedisken opplevde kundene at fisk ble enklere å tilberede – og at prisen var akseptabel. Men likevel spiser vi fortsatt ikke nok fisk.
Fra hverdagsmat til begrenset luksusressurs
Det er et nasjonalt mål at vi skal spise mer fisk. De norske kostholdsrådene argumenterer for at fisk bør stå på bordet to-tre ganger i uken, som er en dobling av dagens konsum. Høye priser er en stadig større utfordring, og fersk fisk er i manges øyne i ferd med å bli en luksusvare.
–Vi ser at det er mange hindringer for å øke fiskekonsumet. Dette kan vi gjøre noe med, men det krever alt fra bedre rammebetingelser til satsing på nye, smakfulle produkter.
Camilla Moe/kategorisjef fersk sjømat i NorgesGruppen
– Prisøkningen er et resultat av flere faktorer. En av de viktigste er vi ikke lenger kan planlegge for langsiktig produksjon og prissetting. Reduserte fiskekvoter, økt grunnrenteskatt og begrensede rammer for vekst i oppdrettsbransjen kombinert med at over 90 prosent av vår sjømat eksporteres, skaper uforutsigbarhet, særlig for produsent og detaljist. Alle er avventende, og risikoen er stor i deler av verdikjeden, sier Camilla Moe, som understreker: – Når myndighetene og bransjen virkelig mener at vi skal spise mer fisk bør det være mulig å få det til å skje, men da må rammebetingelsene endres.
– Som en stor aktør samarbeider NorgesGruppen aktivt for å oppfylle intensjonsavtalen som er inngått mellom helsemyndighetene og matvarebransjen, hvor økt inntak av fisk og sjømat er ett av målene. Men vi har fortsatt en stor jobb foran oss – kun 2,7 prosent av dagens handlekurver består av fisk og sjømat.
Forutsigbare rammebetingelser er viktig, hva mer kan myndighetene gjøre?
– Det må legges mer til rette for at barn og unge får et godt forhold til fisk og sjømat. En viktig arena her er barnehagene, hvor det bør bli et krav om at fisk skal være en del av mattilbudet så tidlig som mulig.
De effektive grepene
NorgesGruppen jobber for at nordmenn skal spise sunnere. Hva gjør dere for å øke fiskegleden?
– Vi ser at bearbeidede produkter gjør valget enklere for kundene, og selv om fisken blir dyrere er det mulig å tilby gode og rimeligere alternativer gjennom produkter som er enkle å tilberede. Salget av fiskekaker og fiskeburgere øker, hvor forbrukerne også i stor grad kan velge hvor mye fisk produktet skal inneholde. Samtidig tilbyr vi alternativer til rødfisk og torsk. Sei og steinbit er nydelig fisk som kan brukes i mange forskjellige retter.
– Kjedene våre er også offensive og nytenkende i innsatsen for å øke sjømatsalget, forteller Camilla Moe, som understreker at hun er stolt over å jobbe med sjømat, som alltid er et riktig valg.
NorgesGruppen er en stor aktør i bransjen, og hver dag er én av fire nordmenn innom en av våre butikker. Det gir oss rom til å inspirere og motivere kundene.
Ett eksempel på hva som virker er KIWIs kampanjer for å øke fiskekonsumet. KIWI har lykkes med markedsføringskampanjer der utvalgte fiskeprodukter er satt ned til et prisgunstig nivå. Et annet eksempel er kampanjer med momskutt på fisk, hvor fiskesalget i KIWI økte med 42 prosent i kampanjeperioden på seks uker.
MENY har innført fast fisketirsdag med 30 prosent priskutt på fersk fisk. Det øker salget i alle kundegrupper, særlig blant de eldre. Men stadig flere kunder under 30 år velger også fisk til middag på tirsdager. MENYs satsing på «Ukens middag» er også populært. Her presenteres komplette oppskrifter på to middager – hvor den ene er et fiskealternativ. Når kundene velger fisk ser vi også at de også tar med seg de fleste andre anbefalte ingrediensene. MENY eksperimenter også med et pilotprosjekt med sushibuffet i to butikker, hvor kunden plukker sine egne sushibiter og betaler i kassen.
SPAR-kjeden har også jevnlige kampanjer med 40 prosent priskutt på bearbeidede og frosne fiskeprodukter.
Langs norskekysten er det et mylder av fisk og sjømat. Likevel stiger prisene og mange velger bort sjøens fristelser på grunn av pris. Hvorfor blir det slik?
Matvareprisene har steget vesentlig siden 2022, og fisk er en av de råvarene som øker mest. Fisk har tradisjonelt vært en del av vår hverdagskost, men 95 prosent av all norsk sjømat eksporteres til utlandet, og dette påvirker de norske prisene. Vårt hjemmemarked merker økt internasjonal etterspørsel etter fisk og sjømat. Dette presser prisene opp, og sjømatanalytikere sier eksportprisen i februar 2023 lå 30 prosent høyere enn på samme tid året før, samtidig som de frykter at prisen på fisk og sjømat de neste par årene kan slå alle rekorder.
En faktor som slår kraftig ut på prisen er de reduserte fiskekvotene. Torskekvoten er blitt gradvis redusert siden 2013, men de store kuttene vil komme i tiden framover. I år er torskekvoten 300.000 tonn, men det er ikke usannsynlig at kvoten vil være redusert til 200.000 tonn i 2025. Det vil bety en halvering sammenlignet med 2021. Laksekvotene er også redusert. Andre faktorer som påvirker prisen er svak norsk krone pluss økte drivstoff- og transportutgifter både på sjø og land.
Norske barn og ungdommer spiser altfor lite fisk. Norsk sjømatråd har gjennomført en undersøkelse blant de unge, og dette er de Omega 3-fattige fakta:
35 prosent av norske barn og unge spiser fisk sjeldnere enn én gang i uka, mens de spiser snacks og godteri flere ganger ukentlig.
Det er overraskende at de unge i Nord-Norge spiser minst fisk, 54 prosent sier fisk er på middagsbordet én til to ganger i uka. Tilsvarende tall for Oslo er 68 prosent, landsgjennomsnittet er 57 prosent. Likevel skiller nord-norske barn og unge seg ut ved at det er fem prosent som sier de spiser fisk til middag hver dag, mens gjennomsnittet i Norge er to prosent.
Godfisk.no mener at å bruke fisk og sjømat i spesielle retter, for eksempel pasta med laks og pesto, torskeburger eller rød curry med laks, vil trigge barn og unge til å spise mer sunt. Som alltid er det også viktig at foresatte går foran som et godt kostholdsforbilde. Da kan det også være greit å vite at en undersøkelse gjennomført for Kiwi viser at barnas favoritter er fiskegrateng og fiskepinner eller panert fisk, bare to av 100 barn foretrekker kokt fisk.
Helsedirektoratets kostholdsråd gir klare føringer for økt inntak av fisk. Hver uke bør vi spise 300-400 gram ren fisk, og 200 gram bør være fet fisk som ørret, laks, makrell eller sild. Én middagsporsjon regnes som 150–200 gram.
Fisk som pålegg er sunt, og én påleggsporsjon regnes som 25 gram. Det betyr at seks påleggsporsjoner tilsvarer én middagsporsjon. Spiser du en grov skive med makrell i tomat sammen med et glass melk og én frukt får du faktisk i deg alle de viktigste næringsstoffene.
400 nordiske eksperter har vært engasjert i å saumfare internasjonale kostholdsstudier og ga innspill til de nordiske kostrådene i 2023. De norske kostrådene skal fornyes basert på denne innsikten og vil bli presentert i august 2024. Fisk vil fortsatt stå høyt på listen, mens det nye er at bærekraft også skal regnes inn. Det handler ikke lenger bare om å bedre egen helse, men også hvordan vi kan spise for å bidra til en sunnere planet. Alt fra dyrking, produksjon og foredling til frakt, forbruk og matsvinn skal regnes inn.
Sunt for hjerte og blodomløp
Undersøkelser viser at de som spiser to fiskemåltider eller mer i uken, har 29 % mindre sjanse for å dø av hjerteinfarkt sammenlignet med de som ikke spiser fisk. Omega-3-fettsyrene EPA og DHA som det finnes mye av i fet fisk som laks, ørret, sild, makrell og kveite bidrar til hjertets normale funksjon. Disse gunstige fettsyrene gjør blodårene mer elastiske, beskytter mot blodpropp og stabiliserer hjerterytmen.
Styrer energiomsetningen
Mager fisk, som torsk, sei og lyr, er rik på jod. Jod bidrar til normal produksjon av hormoner som inngår i stoffskiftet og energiomsetning i kroppen. Mange ungdommer, spesielt jenter, og kvinner har for lavt jodinntak.
Viktig for hjernen og synets funksjon
Omega-3 fettsyrene EPA og DHA som kun finnes i fisk og annen sjømat er viktig for hjernens normale funksjon og til optimalt syn. Studier har vist at barn av mødre som spiste fisk under graviditeten og mens barnet ble ammet har statistisk høyere IQ.
Bygger muskler og styrker immunforsvaret
Fisk er mye mer enn omega-3-fettsyrer. Fisk er rik på proteiner, som er kroppens byggeklosser. Proteiner bidrar til vekst og vedlikehold av muskelmasse. F er også en ypperlig kilde til vitamin D, som bidrar til å opprettholde et normalt fungerende immunforsvar. Vitamin D er også nødvendig for at kroppen skal kunne ta opp kalsium, og er dermed en forutsetning for en sterk benbygning.
Kilder: Helsedirektoratet, helsenorge.no, 3iuka.no
NorgesGruppen gir deg en bedre hverdag
Foto og film: Jørgen Nordby, Hans Fredrik Asbjørnsen, Gry Traaen, MENY, Getty Images