– Jeg ser aldri på klokka, timene flyr! Marthe Bogstad reflekterer over livet hun har valgt. Den driftige eieren av Randby gård utenfor Kløfta i Viken angrer ikke på at hun tok over familiegården.
– Å stå opp tidlig hver dag, jobbe mye for lite penger – men å kunne styre min egen hverdag samtidig som jeg liker å jobbe fysisk – det kjennes riktig. – Men det er jo litt spesielt å ta unna fjøsstellet for deretter å reise til sykehuset – hvor jeg fødte én time etter ankomst. Med nummer to var jeg hjemme igjen etter seks timer, ler den unge trebarnsmoren.
Marthe visste at hun kom til å ta over gården etter foreldrene, og utdannet seg til agronom. – Jeg prøvde meg også på økonomi og administrasjon ved universitetet i Ås, men etter et halvt år reiste jeg hjem, lånte 10,5 millioner kroner og bygde nytt fjøs, som hver måned koster meg 100 000 kroner i renter. Og nattesøvnen blir ikke akkurat bedre av frykten for renteøkning. Så da skjønner du at jeg lærte ikke så mye på dét halvåret!
Marthe har mye humor, også på egne vegne, men hun er alvorlig når hun snakker om vilkårene for de som vil satse på å leve som bonde. På Randby gård er hovedvirksomheten melk- og kjøttproduksjon. Like ved suser bilene forbi på E6, men den idylliske gården oppleves å ligge milevis fra motorveiens stress og jag.
«Det er litt spesielt å ta unna fjøsstellet for deretter å reise til sykehuset – hvor jeg fødte én time etter ankomst!»
– Jeg visste hva jeg gikk til, mamma og pappa kunne for eksempel aldri være med på noe klokka fem, da var det melking. Grytidlig hver morgen var det også fjøsstell. Dét er en av grunnene til at jeg har investert i melkerobot – da kan jeg styre hverdagen litt bedre og kan ha tid til å følge ungene på fotballtrening. I det hele tatt gir det å være sin egen sjef en høy verdi, det er min egen innsats som vises og som skaper verdier. I tillegg er det også givende å kunne ta imot en kalv for deretter å følge den til den blir mor selv. Gresset vokser og høstes – det er rett og slett fint å jobbe i lag med naturen. Ingen dager er like, én dag stopper melkeroboten, kanskje kommer det en kalv, varer må bestilles og fôr blandes – og hele tiden er det møkk som må måkes. Her blir du garantert skitten, og ikke bare på henda, sier Marthe.
Er det noe du savner i livet ditt?
– Mitt valg er å være bonde på heltid. Det betyr også at vi velger bort lange Sydenferier og hytteliv, men det bryr jeg meg ikke om. Her bor vi fritt på landet, og trenger ingen hytte. Vi har kjøpt basseng og trampoline, og det er en stor grønn plen hvor ungene kan leke fritt. Det er alltid mye liv her, livet på gården binder familien sammen. Jeg syns det er morsomt når våre barn har med venner hjem fra barnehagen og du ser hvor begeistret de blir over hvordan vi bor – og at vi har kuer.
Hvilke investeringer har du gjort for å effektivisere driften?
– Fjøset til 10,5 millioner er topp moderne, og i tillegg til melkeroboten har jeg hjullaster i stedet for trillebår til foring, og en skraperobot som måker møkk. Det frigjør min tid til å blant annet stelle med dyra, som er viktig for dyrevelferden. Jeg har også investert i et stort solcelleanlegg som gjør at jeg kan redusere strømutgiftene. Landbruket må investere i smartere løsninger dersom vi skal øke lønnsomheten.
Hvilke er de største utfordringene med å være bonde?
– En av de største utfordringene er at du faktisk må holde deg frisk. Dyra trenger stell uansett. Jeg tror heller ikke folk forstår hvor mye vi jobber. Det blir ikke mindre tid i fjøset selv om jeg har melkerobot, men jeg har valgt å satse på mer effektive løsninger enn det forgjengerne mine hadde muligheten til. Mine besteforeldre var utslitt før de var 50, du kan jo tenke deg hvor mange knebøy det ble når du skulle melke 20 kyr to ganger om dagen! Selv prøver jeg å fortelle om livet som bonde i sosiale medier, jeg føler at alle har en mening om bondens arbeid – men egentlig vet lite om hva det vil si å drive en gård. Det er også leit når mange mener at vi mishandler dyrene våre. Friske dyr er verdigrunnlaget vårt, jeg taper penger hver gang veterinæren må sette en sprøyte. Kunnskapsnivået om landbruket er for lavt, her har næringa en jobb med å fortelle om hvordan vi driver.
Marthe syns samtidig at det har skjedd en holdningsendring: – En pandemi og krigen i Ukraina har nok ført til at stadig flere mener det er trygt at vi produserer mat i Norge. Jeg skulle også ønske at vi kunne bygge opp kornlagre igjen, det vil gi økt matsikkerhet.
«En av grunnene til at jeg har investert i melkerobot er at da kan jeg styre hverdagen litt bedre og kan ha tid til å følge ungene på fotballtrening.»
Marthe brenner for å fortelle om et ansvarlig, norsk landbruk: – Kjøtt er ferskvare, det er ikke meningen at et kjøttstykke skal holde tre uker i kjøleskapet. Norsk kjøtt er trygt og har høy kvalitet, og det burde også reflekteres i prisen. Det er ingen antbiotikaresistente bakterier i kjøtt som produseres i Norge, fastslår Marthe, som er bekymret for økende grad av «matsminking».
– Kvalitet koster litt mer. Men dessverre velger mange å heller kjøpe prosessert mat som for eksempel ferdige supper – alt skal visst kunne lages på fem minutter, fastslår Marthe.
En annen sak som engasjerer Marthe, er stemplingen av landbruket som en klimaversting. – Vi kan selvfølgelig forbedre oss, blant annet jobbes det med Norsk rødt fe (NRF), som slipper ut mindre metan. Mange fjøs har også fått installert miljøstasjoner som tar opp miljøskadelige gasser. Jeg blir litt lei av å forsvare oss mot at vi er verstinger, vi som driver med landbruk er veldig vant til å omstille oss.
– For meg er det merkelig å se på alle bilene som kjører fram og tilbake på motorveien samtidig som kua mi blir beskyldt for å være den store klimatrusselen. Jeg får det ikke til å stemme, i alle fall ikke når det er så få dyr i Norge som nå. Alle må selvfølgelig bidra, og selv har jeg investert i solcelleanlegg og sprer møkka med slangespreder, som gjør at gassene går rett i jorda og blir lagret der. Mange vet heller ikke at vi har et strengt regelverk i landbruket, følger vi ikke reglene taper vi penger.
– Da er jeg fortsatt stolt bonde på Randby gård. Jeg ser hele tiden etter nye muligheter, det er jo det som er morsomt med å eie og drive selv. Jeg drømmer om at mannen min jobber sammen med meg, og at begge to kan leve av gården – slik det burde være. Håpet er også at samfunnet ser på bonden som meget viktig for samfunnet. Å få skikkelig betalt for produktene er også en drøm, kanskje har jeg bygd om og kan selge melk rett fra fjøset. Det ville også være skikkelig moro å få flere besøkende inn på tunet, slik at de kan bli skikkelig kjent med norsk landbruk, avslutter heltidsbonden Marthe Bogstad.
Randby gård
Randby gård ligger på Kløfta i Ullensaker kommune. Gården ligger sentralt til mellom Kløfta og Jessheim. Gården består av 630 dekar dyrket mark (450 eid og 180 leid) samt 50 dekar beitemark. Besetningen er på 160 dyr, som produserer melk og kjøtt. I tillegg drives Randby som aktivitetsgård.
Gården eies og drives av Marthe Bogstad og Lasse Johansen Richardsen. Marthe er heltidsbonde og Lasse er børsemaker.
Fakta om norsk melkeproduksjon
• 7000 gårder driver med melkeproduksjon. Det er en nedgang på 37 prosent siden 2011. Til sammen er det 38 000 gårdsbruk i Norge.
• Norsk landbruk har 213 000 melkekyr, hvor mer enn halvparten går i løsdriftfjøs.
• Det er flest melkegårder i Trøndelag (1 400 gårder og 47 000 kyr), Rogaland (1 100 gårder og 40 000 kyr) og Innlandet (1300 gårder og 37 000 kyr)
«Jeg syns det er morsomt når våre barn har med venner hjem fra barnehagen og du ser hvor begeistret de blir over hvordan vi bor – og at vi har kuer.»
En undersøkelse gjennomført av forsikringsselskapet Fremtind viser at en av fire gårdbrukere automatiserer, eller planlegger å automatisere, driften på gården sin.
I undersøkelsen oppgir bøndene at det er innenfor melking, traktorkjøring, overvåkning og sprøyting at de planlegger automatisering.
Mange bønder er allerede automatisert når det gjelder fôring, gjødselhåndtering, melking, skraping, og til og med har klømaskiner til kua.
Automatisering gir mange fordeler, blant annet:
• Mindre risiko for personskader.
• Bonden kan bruke kjemikalier på en mer skånsom måte.
• Det kan tas i bruk maskiner som ikke er så store som dagens traktorer. Traktorer ødelegger topplaget på jorda og gjør den mer sårbar for tørke og vann.
• Roboter kan høste inn på en mer skånsom måte, samt erstatte mennesker og gjøre bonden mindre sårbar ved behov for sesongarbeidskraft.
• Automatiserte prosesser med overvåkning (for eksempel med droner) av ugress, vanning, gjødsling med mer, vil gjøre prosessene hos bonden enda mer effektiv. Skånsomt for produktet, skånsomt for miljøet, og bidrar til klimaløftet. Traktorrobot sendes ut og sprøyter kun der det er ugress, eller vanner der det trengs, og plukker ugresset.
• Mer skånsom drift av jorda som igjen forhindrer for eksempel skade ved flom.
Et levedyktig landbruk er forutsetning for et levende Norge. NorgesGruppen lever både av og for Norges bønder. Sammen skal vi gi kundene de beste mulighetene til å velge trygg, god og norsk mat.
NorgesGruppen gir deg en bedre hverdag
Fotograf (film og foto): Caroline Roka