Melkebonde Marthe Bogstad står på tunet til Randby gård på Kløfta. Hun ser utover de velholdte markene hvor 60 dyr beiter bedagelig. Her har hun og ektemannen Lasse satset på å bygge et livsverk siden hun tok over gården som 24-åring. På vei til gården gleder konsernsjefen i NorgesGruppen, Runar Hollevik, seg til å møte den driftige bonden. Snart skal praten gå lett om lønnsomhet, norsk mat, miljø og kosthold.
Marthe legger ikke skjul på at det har sin pris å være en av få melkebønder i området. – Selv om det er mye jobb hvor du samtidig må utvikle og drive din egen bedrift, er det givende å være bonde. Og for en bonde er det alltid et viktig mål å gi fra seg gården i bedre stand til neste generasjon.
La bonden få en lønn å leve av
Landbruk og lønnsomhet er et evig tema, og Runar og Marthe har også mye å melde når det gjelder bondens levekår.
– Vanlig besetning på gården er 220 dyr, men nå har jeg bare 160 totalt med okser. Kostnadene har økt betydelig, det siste trekvart året har det vært store utfordringer, og for å kunne betale regningene måtte jeg slakte tidligere enn vanlig, forteller Marthe.
Både Marthe og Runar er opptatt av det siste landbruksoppgjøret, og syns det er positivt at tilskuddet nå fikk et markant løft. – Bruket mitt er ikke en av vinnerne, men jeg er fornøyd med at vi får kompensert for kostnadene, sier Marthe. - Fortsatt er drømmen å kunne heve en vanlig lønn. Det er et faktum at vi ligger cirka 300.000 kroner bak vanlige lønnsmottakere.
– Det er jo positivt at oppgjøret ga et godt bidrag til å dekke merkostnadene, sier Runar.
– Ja, men alt har blitt mye dyrere. Prisene på gjødsel og strøm har økt voldsomt, samtidig som prisene på trevirke og stål har skutt i været. Det gjør det vanskelig å bygge og utvikle gården, forklarer Marthe.
Runar mener bøndenes vilkår må bedres. – Det er bred politisk enighet om at Norge skal ha et levedyktig landbruk. Da må vi også være villige til å ta investeringen over statsbudsjettet. Utfordringen er at dersom økt tilskudd betyr høyere pris kan det for eksempel føre til at svenskehandelen øker.
– Ingen av oss vil at nordmenn skal handle i Sverige, vi vil jo ha dem til å handle her!, skyter Marthe inn.
«Selv om det er mye jobb hvor du samtidig må utvikle og drive din egen bedrift, er det givende å være bonde. Og for en bonde er det alltid et viktig mål å gi fra seg gården i bedre stand til neste generasjon.»
Marthe Bogstad / heltidsbonde, Randby gård
"Bøndene og dagligvarebransjen har en felles utfordring i å forsvare matprisene. Selv om mange mener de bruker mye penger på mat er realiteten at vi har aldri brukt mindre."
Runar Hollevik / konsernsjef i NorgesGruppen
Stå opp for landbruket
– Jeg mener at vår bransje må stå opp for landbruket slik at dere kan få betalt for hva det faktisk koster å drive landbruk, sier Runar. - Bøndene og dagligvarebransjen har en felles utfordring i å forsvare matprisene. Selv om mange mener de bruker mye penger på mat er realiteten at vi har aldri brukt mindre.
Det er Marthe enig i. - Det er vel kun 11–12 prosent av husholdningsinntekten som går til å kjøpe mat, sier hun. - Samtidig kjører dagligvarekjedene på med budskap om at maten skal være billig, billig, billig. Det irriterer meg. For min egen del handler jeg gjerne på MENY. Dette fordi butikken er ren og pen, og fordi jeg syns det er riktig å betale litt mer for kvalitetsmat.
Runar forteller at supermarkedene har gjort det bra under pandemien, blant annet fordi folk har unnet seg bedre mat. - Det som vil være bra er å få flere til på å lage mat fra bunnen av, og med norske kvalitetsprodukter. I tillegg er det viktig at det er i usikre tider vi må ha en høyere selvforsyningsgrad, sier han.
Det er et poeng Marthe støtter. - Heldigvis føler jeg at folk heier mer på landbruket nå, men det er synd at det må en pandemi og en krig til for at folk skal åpne øynene for hvor viktig det er at vi produserer mat i Norge. Samtidig må kommunepolitikerne nå forstå at de kan ikke bygge ned mer jord som produserer mat.
Vis fram den norske maten – og landbruket
Diskusjonen om norske og utenlandske matvarer engasjerer bredt nasjonalt, og særlig har det vært mye oppmerksomhet rundt lik emballasje på norsk og utenlands kjøtt- og karbonadedeig.
– Hva mener du NorgesGruppen kan bidra med? spør Runar.
– Dere kan bli flinkere til å promotere norske produkter, i dag ligger for eksempel norsk rødløk sammen med irsk rødløk, svarer Marthe - Selv om norske varer er dyrere, er jeg ikke i tvil om at kvaliteten er høyere.
– Jeg er enig i at det det er et stort potensial for norskprodusert mat. Spør du norske forbrukere vil de helst kjøpe norsk, sier Runar. – Men da må vi bli enda flinkere til å vise fram produktene i tillegg til at dyrkingssesongen må utvides der det er mulig.
Samtidig er Marthe og Runar enige om at det ikke bare er norske landbruksprodukter som må vises fram, det er viktig å øke kunnskapen om hva norsk landbruk er.
– Folk har ikke lenger den samme nærheten til landbruket som før. Kunnskapsnivået er også lavt, selv om mulighetene til å hente kunnskap aldri har vært bedre. Vi driver også Randby aktivitetsgård, og der overhørte jeg en mor si: Se på mamma-oksen! Da tenkte jeg: Hva pokker betyr det, ler Marthe.
– Det er viktig at vi jobber for å bygge kunnskap om norsk matproduksjon og beholde tilliten til det norske landbruket. Jeg er enig i at vi i stor grad har fjernet oss fra landbruket. Da jeg var barn var jeg ofte på gården til besteforeldrene mine, mens mine barn har ingen familiegård å besøke. Da blir rett og slett bindeleddet mellom maten og forbrukeren borte.
«Du skjønner at folk står fjernt fra landbruket når du hører foreldre si til barna sine: Se den mamma-oksen!»
Marthe Bogstad / heltidsbonde
Landbruket har en plass i klimaløsningen
Mange husker Marthe fra tv-debatten med Gunhild Stordalen på NRK i fjor høst, hvor de diskuterte kjøttforbruk. Marthe svarte tydelig for seg og utfordret Stordalen. – Jeg mener at et fornuftig inntak av kjøtt er en viktig del av kostholdet. For mange kan det sikkert virke som om bonden spiser biff hver dag. Det stemmer ikke, jeg har vokst opp med pannekaker, fisk to ganger i uka og grøt på lørdager. Det har aldri vært fråtsing i kjøtt.
Runar er enig: - Vi er opptatt av de offentlige kostholdsrådene, som representerer et balansert kosthold. Det betyr blant annet at vi skal spise litt mindre kjøtt, men ikke kutte ut helt. Kjøtt er fortsatt en viktig proteinkilde.
Både Runar og Marthe er opptatt av miljøet: - Det er en felles utfordring at matvareproduksjon har for høyt miljøavtrykk. Vi bør kunne halvere utslippene, sier Runar.
– Jeg satser blant annet på Norsk Rødt Fe, en kombinasjonsku som produserer både melk og kjøtt. Det er et tankekors at det aldri har vært så lite storfe i Norge som nå. Likevel blir de miljøsyndebukker. Mediene skriver at kupromp er en utfordring. Men fakta er at kua promper ikke, den raper. Jeg syns biltrafikk representerer et mye større problem, sier Marthe.
Norskprodusert fôr gir store muligheter
– Kunne vi også fått til å bruke 100 prosent norsk fôr ville det hjulpet mye, supplerer Runar, som forteller at dette også er en satsing i Skift, en organisasjon for næringslivets klimaledere som sammen har klare ambisjoner for å nå klimamålene innen 2030. Tine og Nortura samarbeider blant annet om å bruke matavfall og rest-råstoff til produksjon av biogjødsel og dyrefôr. Et viktig mål er å redusere behovet for soya og importert protein. Runar mener også at bønder som ikke pløyer jorda og dermed binder mye CO2 også burde bli belønnet for dette.
Marthe ønsker å investere i miljøtiltak, men lommeboka setter begrensninger. Men på grunn av høye strømpriser investerer hun nå i solceller, det vil gi en betydelig reduksjon i strømutgiftene. Det er lønnsomt å utnytte arealene på låvetakene. Hun skulle gjerne gjort mer, for eksempel når det gjelder jorda – men det koster for mye.
Plutselig får Marthe øye på noen kuer som har klart å bryte seg ut og er på lystig frifot. Det betyr full mobilisering av familien for å fange rømlingene, og møtet mellom to forkjempere for norsk landbruk, fra hvert sitt ståsted, må avsluttes.
Men på veien ut sier Runar Hollevik: - Kampen om å være billigst vil nok fortsette, men for NorgesGruppen er det et viktig mål å selge enda mer norsk mat.
– Bare jeg får betalt, så er jeg fornøyd, jeg, svarer Marthe.
– Vi lover å gjøre det vi kan, og vi skal også jobbe mot myndighetene for gode landbruksoppgjør, lover konsernsjefen i NorgesGruppen.
«Spør du norske forbrukere vil de helst kjøpe norsk. Men da må vi bli enda flinkere til å vise fram norske produkter. I tillegg må dyrkingssesongen utvides der det er mulig.»
Runar Hollevik / konsernsjef NorgesGruppen
Randby gård ligger på Kløfta i Ullensaker kommune. Gården ligger sentralt til mellom Kløfta og Jessheim. Gården består av 580 dekar dyrket mark (180 leid) og 50 dekar beitemark. Besetningen er på 160 dyr, som produserer melk og kjøtt. I tillegg drives Randby som aktivitetsgård.
Gården eies og drives av Marthe Bogstad og Lasse Johansen Richardsen. Marthe er heltidsbonde og Lasse er børsemaker.
Skift er et næringsdrevet fellesinitiativ for at Norge skal nå sine klimamål innen 2030. NorgesGruppen er en av initiativtakerne til innsatsen for en mer bærekraftig matproduksjon. Skift har satt følgende mål:
- Redusere eget matsvinn med minimum 50 % senest innen 2030, og minimum halvparten av dette før 2025
- Sørge for at all ny plast skal være 100 % materialgjenvinnbar og bestå av minst 30 % resirkulert plastmateriale innen 2025
- Økt sirkularitet for mat- og drikkevareemballasje basert på ny teknologi og forbrukeres krav til bærekraftige løsninger
- Kun benytte fornybar energi innen utgangen av 2030
- Restråvarer og matavfall skal ikke gå til forbrenning, med mindre det er nødvendig av trygghetshensyn
Et levedyktig landbruk er forutsetning for et levende Norge. NorgesGruppen lever både av og for Norges bønder. Sammen skal vi gi kundene de beste mulighetene til å velge trygg, god og norsk mat.
NorgesGruppen gir deg en bedre hverdag
Fotograf (film og foto): Caroline Roka